|
|
 |
|
Arktis og Klima
Arktis påvirker verden
Nordområdene henger sammen med resten av verden på mange ulike måter, men det er spesielt tre forhold som er interessante. Det første går på den rollen snø og is har i å holde temperaturen på jorden nede. Det andre er hvordan det kalde og salte sjøvannet i Arktis er med på å drive havstrømmene. I det tredje forholdet spiller permafrosten en viktig rolle, den evig frosne bakken holder nemlig på uante mengder drivhusgasser.
Bilde: ACIA Impacts of a Warming Arctic: Arctic Climate Impact Assessment (2004)
1. Refleksjon av sollys ved snø og is
Store mengder snø og is reflekterer sollys og hindrer jorden i å bli for varm. Figuren viser hvor stor andel av solstrålingen som reflekteres tilbake til verdensrommet og dermed ikke får anledning til å varme opp bakken:
• Is og snø reflekterer 85 – 90 % av sollyset
• Skog og mørk jord omtrent 20 %
• Åpent hav ikke mer enn 10 %
Den høye reflektiviteten til is og snø er én av grunnene til at det er så kaldt i Arktis; selv når det er sol hele døgnet får ikke solstrålene god nok anledning til å varme opp bakken.
Dersom temperaturen stiger vil snø og is smelte. Mindre snø og is fører til at en mindre del av sollyset reflekteres bort, og det blir varmere. Noe som igjen fører til at enda mer snø og is smelter bort, og så videre.
Dersom vi får en global oppvarming på bare et par grader kan dette være nok til å sette i gang en betydelig smelting av is og snø i Arktis.
2. Fordeling av varmt vann ved havstrømmene
Sirkulasjonen i havene er viktig for at varme skal fordele seg på jorden. I havets store vannmasser kan det nemlig lagres mye varme og denne vil transporteres rundt når vannmassene beveger seg.
Figuren er gjengitt med tillatelse fra NASA
Bildet viser de såkalte termohaline havstrømmene på jorda.
- Rødt markerer de varme overflatestrømmene
- Blått markerer de kalde dypvannsstrømmene
- Havets fargetoner markerer saltinnhold
Golfstrømmen er et eksempel på en svær havstrøm. Den trekker store mengder varmt vann fra tropiske strøk i Mexicogulfen og opp til Nord-Europa. Uten denne ville Norge vært 5-10 grader kaldere!
Fra figuren ser vi at vannet kjøles ned i nord og synker dypere i havet. Det synker fordi kaldt og salt vann har høyere massetetthet enn varmt og mindre salt vann.
Det avkjølte og dyptliggende vannet i Arktis trekkes sørover, mens det varmere vannet som befinner seg i tropene trekkes nordover. På denne måten avkjøles tropene, og nordområdene får varmen som er nødvendig for at det skal være levelig der.
Prosessen bak Golfstrømmen er noe mer komplisert enn det som er blitt forklart ovenfor, men det mest sentrale er at det må finnes tilstrekkelig kaldt og salt vann i Arktis for å drive den. Temperaturstigninger i havet vil være en trussel mot havstrømmene. Det samme vil smelting av is og snø i nærheten av havet være; dersom det renner for mye smeltevann (ferskvann) ut i havet kan saltinnholdet bli lavere, og dette vil også redusere tettheten til vannet.
3. Lagring av drivhusgasser i permafrost
Når bakken er frosset vil gasser som ligger lagret holdes fanget, og de vil ha liten anledning til å lekke til atmosfæren. En regner med at omtrent en fjerdedel av jordens overflate består av permafrost. Det aller meste befinner seg nær polene, men det er også permafrost oppe i fjellene og i områder nærmere ekvator.
Bare i Arktis finnes store mengder av drivhusgassene metan og karbondioksid lagret i bakken i form av organisk materiale, og dersom permafrosten tiner er det fare for at dette slipper ut.
I tundra og i skogene finnes det også mengder med metan og karbondioksid, og i berggrunnen under havet i Arktis er det mye metan. Hva som vil skje med disse gassene dersom vi får en betydelig global oppvarming er enda mer usikkert.
Mer forskning er nødvendig
Fordi Arktis er så utilgjengelig og har et så hardt klima, er det foreløpig mye man ikke vet eller forstår. Det kan være vanskelig å være sikker på i hvilken grad temperaturen har endret seg i et bestemt område fordi man rett og slett mangler data. Dette forsøker forskere å gjøre noe med, og de siste årene har innsatsen blitt trappet opp. Fra mars 2007 til mars 2009 arrangeres Det Internasjonale Polaråret (IPY), og man håper man vil få svar på mange spørsmål gjennom den forskningen som utføres i forbindelse med dette.
Kilder |
|
|
|
