|
|
 |
|
Vindenergi
Hvordan oppstår vind?
Vind oppstår fordi jord og hav blir ujevnt varmet opp av solstrålene. Varm luft har mindre egenvekt enn kald luft. Den ujevne oppvarmingen fører til forskjeller i trykk (som er vekten av overliggende luft), og det er kort fortalt dette som får luften til å bevege seg.
Når en mengde med luft befinner seg i et område med høyt trykk vil den bevege seg mot et område med lavere trykk. Jordrotasjonen gjør at selve bevegelsen skjer som en spiral- inn mot et lavtrykk – ut fra et høytrykk (se værkartet på TV). Et område med høyt trykk kan man se på som et område hvor det er trangt om plassen, mens et område med lavt trykk tilsvarer et område hvor det er mer romslig.
For å forstå mer nøyaktig hvordan vinden beveger seg og hvordan de store globale luftstrømmene ser ut, er det nødvendig å ta flere forhold med i regnestykket. Eksempler på disse forholdene er:
• Jordens rotasjon har avgjørende betydning for i hvilken retning luftstrømmene går.
• Gravitasjonskreftene og jordoverflaten sørger for at vinden stort sett blåser horisontalt nær bakken. Det er jordoverflaten som presser bevegelsen til stort sett å bli horisontal, i høyere luftlag kan det gå både opp og ned.
• Jordoverflaten med fjell og daler virker med en bremsende kraft og gjør at det oppstår turbulens i vinden.
Turbulens
Avvikene fra jevn bevegelse i vinden kaller vi turbulens. Mer presist er turbulens forandringer i vindens hastighet og retning innenfor en tidsramme på 10 minutter Ujevnheter i bakken er en viktig grunn til at det oppstår turbulens, vinden bremses mot trær, steiner, topper og lignende. Også temperaturvariasjoner kan gi turbulens.
Turbulens i seg selv er ikke nyttig for energiproduksjonen, det er egentlig bare en forstyrrelse. Hurtige forandringer i vinden gir ekstra belastning på vindturbinen, derfor må turbinene utvikles til å tåle turbulens.
Kilder |
|
|
|
