|
|
 |
|
CO2
Fangst av CO2
Det finnes ikke én standardmetode alle benytter seg av for å fange CO2. Rundt om i verden jobbes det med mange ulike løsninger på hvordan dette kan gjøres. Variasjonen i fremgangsmåter skyldes at teknologien foreløpig er umoden og at det ikke har vært jobbet med problemstillingen i stor skala tidligere.
Det finnes tre hovedstrategier for fangst av CO2:
1. Precombustion – CO2 separeres fra det fossile brenselet før forbrenning.
I denne metoden er det en hydrogenrik blanding som forbrennes med luft for å frigi energi og varme. For å kunne forbrenne hydrogenrike blandinger blir det fossile brenselet behandlet i flere omganger. Først reageres brenselet med oksygen, luft og/eller damp slik at det dannes en gass som stort sett består av karbonmonoksid, CO, og hydrogen – den kalles syntesegass. Heretter omdannes karbonmonoksidet katalytisk til CO2 og mer hydrogen. CO2 blir deretter fjernet fra gassen, og det er bare hydrogenet som blir forbrennes for å frigi energi og varme. Forbrenning av hydrogen slipper bare ut vann.
2. Postcombustion – CO2 separeres fra det fossile brenselet etter forbrenning.
I denne metoden forbrennes hydrokarbonene direkte med luft for å frigi energi og varme. Etter forbrenningen har funnet sted sendes eksosen gjennom et tårn med en væske bestående av kjemikalier (aminer, karbonater etc). Aminer er i dag det mest anvendbare kjemikaliet for CO2 fangst. Aminet. tar opp CO2 og hindrer det i å passere videre. Senere må CO2 vaskes ut fra den absorberende væsken slik at aminene kan ta opp mer CO2 fra neste dose med eksos.
Et annet alternativ er å bruke membraner i stedet for en absorberende væske, noe som det også forskes mye på.
3. Oxyfuel – CO2 trenger ikke å separeres bort.
I denne metoden forbrennes hydrokarbonene med en oksygenrik blanding i stedet for med luft. Vi vil dermed få en eksos som består av CO2 klar for komprimering, og vanndamp. Luft, som er brukt i forbrenningen hos de to overnevnte metodene består av 78 % nitrogen. Nitrogen vil dermed utgjøre en stor del av eksosen i disse prosessene og man må separere ut CO2. Dersom forbrenningen foregår med rent oksygen og ikke luft, vil vi ikke ha nitrogen i eksosen og dermed ikke ha behov for separasjonstrinnet.
Kilder |
|
|
|
