|
|
 |
|
CO2
Lagring av CO2
CO2 må lagres slik at svært lite vil lekke ut til atmosfæren, selv etter en tidsperiode på opptil flere tusen år. Det mest lovende oppbevaringsstedet for CO2 er langt under bakken, i geologiske formasjoner som er i stand til å holde på store mengder av gassen.
Olje- og gassreservoarer
Når man tenker på reservoarene der olje og gass ligger, er det lett å se for seg store huler der oljen skvalper rundt, eller en diger grotte fylt til bristepunktet av naturgass. Det er imidlertid ikke slik olje og gass ligger lagret. Reservoarene ligner i grunn mer på en svamp enn en hule, fordi de består av porøse bergarter som for eksempel sandstein. At bergartene er porøse vil si at de inneholder en mengde veldig små hulrom. Disse hulrommene vil fylles med væske, som kan være olje, komprimert CO2 eller vann.
Porøs stein er ikke i stand til å holde på væske helt av seg selv, derfor er det nødvendig at den porøse bergarten er omgitt av hardere bergarter som kan stenge for karbondioksidet. Akkurat som vannet i en svamp vil renne ut av svampen dersom ikke noe stopper det, vil væske som befinner seg i sandstein bevege seg bort fra sandsteinen om ingenting holder det på plass.
 Bildet er gjengitt med tillatelse fra BP.
Når man beveger seg dypere og dypere under vann eller ned i jordskorpa øker trykket. På et dyp på 800 meter under havoverflaten er trykket høyt nok til at CO2 holder seg flytende. All CO2 som skal lagres vil derfor bli pumpet ned til denne dybden eller dypere. Når CO2 er flytende tar det mindre plass, og det er i tillegg mindre fare for at gassen siver opp til overflaten.
Kan gassen lekke ut igjen?
En mulig fare med å bruke olje- og gassreservoarer til lagring av CO2, er at CO2 kan sive ut igjen gjennom borehullene. Felt som har blitt utvunnet for olje og gass kan ha hundrevis av borehull, og dersom ikke disse har blitt godt nok tettet skal det ikke så mye til før CO2 finner veien ut igjen. Det er også fare for at det å pumpe CO2 ned i reservoaret kan gjøre berget ustabilt på et eller annet vis, slik at det sprekker opp. For å unngå lekkasjer er det viktig at en undersøker reservoaret godt før CO2 pumpes ned.
Akviferer – Saltvannslagre under bakken
Akviferer er geologiske formasjoner som minner om olje- og gassreservoarer. Forskjellen er at området inneholder vann lagret i små hulrom, og ikke olje eller naturgass. Det er saltvannsopphopninger som er interessante for lagring av CO2.
 Bildet er gjengitt med tillatelse fra StatoilHydro.
Når CO2 pumpes ned i slike saltvannslagre vil det delvis løse seg opp i vannet. Det er også muligheter for at CO2 vil reagere med enkelte mineraler slik at karbonet bindes i berget. På samme måte som for olje- og gassreservoarer, er det viktig å undersøke akviferene godt for å være sikker på at CO2 ikke vil lekke ut igjen etter at det er pumpet ned.
På Sleipnerfeltet utenfor norskekysten er det satt i gang et prosjekt hvor CO2 pumpes ned i en saltvannsopphopning langt under bakken.
Kilder |
|
|
|
